Pedagogikk 08.10.07
Læringsteorier
I dag har vi fått i oppgave å studere forskjellige læringsteorier opp gjennom årene. Gammelt som nytt. Teorier som behaviorismen, kognitivismen og sosiokulturell teori.
Noe av det vi fikk høre er for så vidt kjent, ettersom deler av disse teoriene brukes i Norge og andre land i sammenheng med skole og generell læring. Oppgaven var å ha en presentasjon om et selvvalgt emne innenfor disse teoriene som gruppa vår skal ta seg av.
Her var det litt å velge mellom både av fagstoff og forkjellige måter å ha en presentasjon. Hører allerede at flere grupper skal ha videoframvisning, noe vår gruppe verken har kapasitet eller mulighet til å gjøre. Morsomt kunne det blitt, men vi holder oss til god gammel framvisning. Klassikere dør aldri.
Etter en del diskusjon mellom oss i gruppa, kom vi fram til at vi skal fokusere oss om behaviorismen og kognitivismen. Mens Kenneth og Ida skal vise grunnleggende fakta og teorier om disse, skal eg finne ut forskjellen på de to, samt positive og negative sider om begge metodene. ”Ingenting er perfekt.”
Har satt til sides noen dager etter skolen der vi møtes og jobber sammen. Med så korte skoledager som vi har, er nå det minste problemet. Tenkte eg skulle ta noen telefoner hjem og spørre foreldrene mine og noen av deres lærerkollegaer om deres syn på disse læringsteoriene. Har en god magefølelse for dette.
søndag 4. november 2007
Observasjonsuke fullført.
Pedagogikk 21.09.07
Observasjonsuke fullført.
Fredag, og ferdig for denne gangen. Selv om det føles ut som om vi har vært her på Langeland skole lenge, så syns eg at 4 dager sammen med klassen er i minste laget. Men det er bedre enn ingenting.
Ja. Så hva har vi lært under denne observasjonen? Noe eg har lært er i hvert fall at femte klassetrinn på barneskolen har endret seg siden eg var liten. Ny kunnskap, nye læringsmetoder i klassen og nye skoletider. Nå husker eg ikke så mye fra mine gamle dager, men endret seg, det har det.
Men eg klager ikke, for sett fra mitt ståsted, har det vært meget interessant å se en skoledag fra denne siden. Allerede første dag satt eg med en rar magefølelse eg ikke har kjent på meget lenge. Læreren ber elevene ta fram sine bøker til det gjeldene faget, og eg følte med en gang at kroppen ville reise seg fra stolen og gjøre som eg fikk beskjed om. Rart å sitte i en klasse og ikke trenge å ta fram noen som helst bøker. Vi er nå i grenselandet mellom det å være elev og være lærer… verken det ene eller det andre.
Men vi i vår gruppe har fått sett mye som skal være til hjelp for oss, både i klasserommet og ute i skolegården. Hvem vi skal holde et øye med, hvem som klarer seg utmerket uten innblanding fra læreren og hvem som vi bør prioritere om hjelp blir ropt ut.
Eg vet det kommer til å bli en utfordring når det virkelig gjelder for oss, men vi får ta alle utfordringer med et smil og godt humør. Å være barn av to lærere har gitt meg noen små knep som eg håper vil virke. Litt god stemning, litt småvitser, gjerne servert tørre som min far alltid gjør med sine elever. Tålmodig men bestemt som mor bruker.
Vi har fått sett mye og det er lite eller ingenting vi har verken å klage over eller være redde for når den virkelige undervisningen begynner. Det er snakk om barn, miniatyr versjoner av voksne. Ikke rabiate små monstre som tegneserier gjerne liker å framstille dem som. Vi er klare.
Håper eg. Heh heh.
Observasjonsuke fullført.
Fredag, og ferdig for denne gangen. Selv om det føles ut som om vi har vært her på Langeland skole lenge, så syns eg at 4 dager sammen med klassen er i minste laget. Men det er bedre enn ingenting.
Ja. Så hva har vi lært under denne observasjonen? Noe eg har lært er i hvert fall at femte klassetrinn på barneskolen har endret seg siden eg var liten. Ny kunnskap, nye læringsmetoder i klassen og nye skoletider. Nå husker eg ikke så mye fra mine gamle dager, men endret seg, det har det.
Men eg klager ikke, for sett fra mitt ståsted, har det vært meget interessant å se en skoledag fra denne siden. Allerede første dag satt eg med en rar magefølelse eg ikke har kjent på meget lenge. Læreren ber elevene ta fram sine bøker til det gjeldene faget, og eg følte med en gang at kroppen ville reise seg fra stolen og gjøre som eg fikk beskjed om. Rart å sitte i en klasse og ikke trenge å ta fram noen som helst bøker. Vi er nå i grenselandet mellom det å være elev og være lærer… verken det ene eller det andre.
Men vi i vår gruppe har fått sett mye som skal være til hjelp for oss, både i klasserommet og ute i skolegården. Hvem vi skal holde et øye med, hvem som klarer seg utmerket uten innblanding fra læreren og hvem som vi bør prioritere om hjelp blir ropt ut.
Eg vet det kommer til å bli en utfordring når det virkelig gjelder for oss, men vi får ta alle utfordringer med et smil og godt humør. Å være barn av to lærere har gitt meg noen små knep som eg håper vil virke. Litt god stemning, litt småvitser, gjerne servert tørre som min far alltid gjør med sine elever. Tålmodig men bestemt som mor bruker.
Vi har fått sett mye og det er lite eller ingenting vi har verken å klage over eller være redde for når den virkelige undervisningen begynner. Det er snakk om barn, miniatyr versjoner av voksne. Ikke rabiate små monstre som tegneserier gjerne liker å framstille dem som. Vi er klare.
Håper eg. Heh heh.
Observasjon
Pedagogikk 10.09.07
Observasjon, ja. Det øynet ser og øret hører, tror hjernen. Men er nå observasjon alltid det vi ser ved første øyekast? Ikke alltid.
Observasjon er like mye under overflaten som det er over, ettersom uttrykket sier at du må tenke før du handler. Hver eneste dag gjennom hele året ser vi situasjoner foran øynene våre og vi drar konklusjoner med en gang, gjerne før vi vet sannheten i hva vi ser.
Vi ser en elev som gir en annen elev an smekk i bakhodet og tror med en gang at her er det snakk om uvenner eller klassisk mobbing/erting. Egentlig smekket eleven til en flue som hadde landet.
Vi ser en fyr som står på gaten, litt fillete kledd med en kaffekopp av papp i hånden. En tigger, kanskje? Vi går bort til fyren og slenger et par mynter nedi koppen og hører et plask i kaffeen som ennå var i koppen. Tabbe. (Et eksempel hentet ut av tegneserien Pondus.) Copyright til Frode Øverli.
Observasjon er viktig i aller høyeste grad, spesielt for lærere på skolen slik som vi i framtiden kommer til å bli. Observere elever, ikke bare en dag, men over lengre tid for å unngå feilaktige observasjoner skapt av forhastede konklusjoner som ikke reflekterer sannheten i det hele tatt.
Hvilke elever er flittige i timen, hvem sitter å ser ut vinduet? Hvem skriver ned oppgaven riktig og hvem klør seg i hodebunnen? Hvem skal vi hjelpe og hvem skal vi bare si; ”Bra jobbet. Fortsett med det”?
Nå har eg vært i militæret i ett år og der lærte vi fort som soldater at observasjon og riktige avgjørelser utgjør forskjellen på liv og død i krisesituasjoner. Litt dramatisk eksempel, men sannhet. Lærere som observatører er det ikke lenger snakk om liv og død, men trivsel eller misnøye blant andre lærere eller elevene en underviser. Oppdage mobbing, vansker i faget eller andre ting som kan påvirke arbeidsmotivasjon.
Observasjon er viktig, ja. Det samme er reaksjon til det vi observerer. Disse to må fungere sammen.
Observasjon, ja. Det øynet ser og øret hører, tror hjernen. Men er nå observasjon alltid det vi ser ved første øyekast? Ikke alltid.
Observasjon er like mye under overflaten som det er over, ettersom uttrykket sier at du må tenke før du handler. Hver eneste dag gjennom hele året ser vi situasjoner foran øynene våre og vi drar konklusjoner med en gang, gjerne før vi vet sannheten i hva vi ser.
Vi ser en elev som gir en annen elev an smekk i bakhodet og tror med en gang at her er det snakk om uvenner eller klassisk mobbing/erting. Egentlig smekket eleven til en flue som hadde landet.
Vi ser en fyr som står på gaten, litt fillete kledd med en kaffekopp av papp i hånden. En tigger, kanskje? Vi går bort til fyren og slenger et par mynter nedi koppen og hører et plask i kaffeen som ennå var i koppen. Tabbe. (Et eksempel hentet ut av tegneserien Pondus.) Copyright til Frode Øverli.
Observasjon er viktig i aller høyeste grad, spesielt for lærere på skolen slik som vi i framtiden kommer til å bli. Observere elever, ikke bare en dag, men over lengre tid for å unngå feilaktige observasjoner skapt av forhastede konklusjoner som ikke reflekterer sannheten i det hele tatt.
Hvilke elever er flittige i timen, hvem sitter å ser ut vinduet? Hvem skriver ned oppgaven riktig og hvem klør seg i hodebunnen? Hvem skal vi hjelpe og hvem skal vi bare si; ”Bra jobbet. Fortsett med det”?
Nå har eg vært i militæret i ett år og der lærte vi fort som soldater at observasjon og riktige avgjørelser utgjør forskjellen på liv og død i krisesituasjoner. Litt dramatisk eksempel, men sannhet. Lærere som observatører er det ikke lenger snakk om liv og død, men trivsel eller misnøye blant andre lærere eller elevene en underviser. Oppdage mobbing, vansker i faget eller andre ting som kan påvirke arbeidsmotivasjon.
Observasjon er viktig, ja. Det samme er reaksjon til det vi observerer. Disse to må fungere sammen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
