Observasjonsuke fullført.

Pedagogikk 21.09.07

Observasjonsuke fullført.

Fredag, og ferdig for denne gangen. Selv om det føles ut som om vi har vært her på Langeland skole lenge, så syns eg at 4 dager sammen med klassen er i minste laget. Men det er bedre enn ingenting.

Ja. Så hva har vi lært under denne observasjonen? Noe eg har lært er i hvert fall at femte klassetrinn på barneskolen har endret seg siden eg var liten. Ny kunnskap, nye læringsmetoder i klassen og nye skoletider. Nå husker eg ikke så mye fra mine gamle dager, men endret seg, det har det.

Men eg klager ikke, for sett fra mitt ståsted, har det vært meget interessant å se en skoledag fra denne siden. Allerede første dag satt eg med en rar magefølelse eg ikke har kjent på meget lenge. Læreren ber elevene ta fram sine bøker til det gjeldene faget, og eg følte med en gang at kroppen ville reise seg fra stolen og gjøre som eg fikk beskjed om. Rart å sitte i en klasse og ikke trenge å ta fram noen som helst bøker. Vi er nå i grenselandet mellom det å være elev og være lærer… verken det ene eller det andre.

Men vi i vår gruppe har fått sett mye som skal være til hjelp for oss, både i klasserommet og ute i skolegården. Hvem vi skal holde et øye med, hvem som klarer seg utmerket uten innblanding fra læreren og hvem som vi bør prioritere om hjelp blir ropt ut.

Eg vet det kommer til å bli en utfordring når det virkelig gjelder for oss, men vi får ta alle utfordringer med et smil og godt humør. Å være barn av to lærere har gitt meg noen små knep som eg håper vil virke. Litt god stemning, litt småvitser, gjerne servert tørre som min far alltid gjør med sine elever. Tålmodig men bestemt som mor bruker.

Vi har fått sett mye og det er lite eller ingenting vi har verken å klage over eller være redde for når den virkelige undervisningen begynner. Det er snakk om barn, miniatyr versjoner av voksne. Ikke rabiate små monstre som tegneserier gjerne liker å framstille dem som. Vi er klare.

Håper eg. Heh heh.