Pedagogikk 08.10.07
Læringsteorier
I dag har vi fått i oppgave å studere forskjellige læringsteorier opp gjennom årene. Gammelt som nytt. Teorier som behaviorismen, kognitivismen og sosiokulturell teori.
Noe av det vi fikk høre er for så vidt kjent, ettersom deler av disse teoriene brukes i Norge og andre land i sammenheng med skole og generell læring. Oppgaven var å ha en presentasjon om et selvvalgt emne innenfor disse teoriene som gruppa vår skal ta seg av.
Her var det litt å velge mellom både av fagstoff og forkjellige måter å ha en presentasjon. Hører allerede at flere grupper skal ha videoframvisning, noe vår gruppe verken har kapasitet eller mulighet til å gjøre. Morsomt kunne det blitt, men vi holder oss til god gammel framvisning. Klassikere dør aldri.
Etter en del diskusjon mellom oss i gruppa, kom vi fram til at vi skal fokusere oss om behaviorismen og kognitivismen. Mens Kenneth og Ida skal vise grunnleggende fakta og teorier om disse, skal eg finne ut forskjellen på de to, samt positive og negative sider om begge metodene. ”Ingenting er perfekt.”
Har satt til sides noen dager etter skolen der vi møtes og jobber sammen. Med så korte skoledager som vi har, er nå det minste problemet. Tenkte eg skulle ta noen telefoner hjem og spørre foreldrene mine og noen av deres lærerkollegaer om deres syn på disse læringsteoriene. Har en god magefølelse for dette.
søndag 4. november 2007
Observasjonsuke fullført.
Pedagogikk 21.09.07
Observasjonsuke fullført.
Fredag, og ferdig for denne gangen. Selv om det føles ut som om vi har vært her på Langeland skole lenge, så syns eg at 4 dager sammen med klassen er i minste laget. Men det er bedre enn ingenting.
Ja. Så hva har vi lært under denne observasjonen? Noe eg har lært er i hvert fall at femte klassetrinn på barneskolen har endret seg siden eg var liten. Ny kunnskap, nye læringsmetoder i klassen og nye skoletider. Nå husker eg ikke så mye fra mine gamle dager, men endret seg, det har det.
Men eg klager ikke, for sett fra mitt ståsted, har det vært meget interessant å se en skoledag fra denne siden. Allerede første dag satt eg med en rar magefølelse eg ikke har kjent på meget lenge. Læreren ber elevene ta fram sine bøker til det gjeldene faget, og eg følte med en gang at kroppen ville reise seg fra stolen og gjøre som eg fikk beskjed om. Rart å sitte i en klasse og ikke trenge å ta fram noen som helst bøker. Vi er nå i grenselandet mellom det å være elev og være lærer… verken det ene eller det andre.
Men vi i vår gruppe har fått sett mye som skal være til hjelp for oss, både i klasserommet og ute i skolegården. Hvem vi skal holde et øye med, hvem som klarer seg utmerket uten innblanding fra læreren og hvem som vi bør prioritere om hjelp blir ropt ut.
Eg vet det kommer til å bli en utfordring når det virkelig gjelder for oss, men vi får ta alle utfordringer med et smil og godt humør. Å være barn av to lærere har gitt meg noen små knep som eg håper vil virke. Litt god stemning, litt småvitser, gjerne servert tørre som min far alltid gjør med sine elever. Tålmodig men bestemt som mor bruker.
Vi har fått sett mye og det er lite eller ingenting vi har verken å klage over eller være redde for når den virkelige undervisningen begynner. Det er snakk om barn, miniatyr versjoner av voksne. Ikke rabiate små monstre som tegneserier gjerne liker å framstille dem som. Vi er klare.
Håper eg. Heh heh.
Observasjonsuke fullført.
Fredag, og ferdig for denne gangen. Selv om det føles ut som om vi har vært her på Langeland skole lenge, så syns eg at 4 dager sammen med klassen er i minste laget. Men det er bedre enn ingenting.
Ja. Så hva har vi lært under denne observasjonen? Noe eg har lært er i hvert fall at femte klassetrinn på barneskolen har endret seg siden eg var liten. Ny kunnskap, nye læringsmetoder i klassen og nye skoletider. Nå husker eg ikke så mye fra mine gamle dager, men endret seg, det har det.
Men eg klager ikke, for sett fra mitt ståsted, har det vært meget interessant å se en skoledag fra denne siden. Allerede første dag satt eg med en rar magefølelse eg ikke har kjent på meget lenge. Læreren ber elevene ta fram sine bøker til det gjeldene faget, og eg følte med en gang at kroppen ville reise seg fra stolen og gjøre som eg fikk beskjed om. Rart å sitte i en klasse og ikke trenge å ta fram noen som helst bøker. Vi er nå i grenselandet mellom det å være elev og være lærer… verken det ene eller det andre.
Men vi i vår gruppe har fått sett mye som skal være til hjelp for oss, både i klasserommet og ute i skolegården. Hvem vi skal holde et øye med, hvem som klarer seg utmerket uten innblanding fra læreren og hvem som vi bør prioritere om hjelp blir ropt ut.
Eg vet det kommer til å bli en utfordring når det virkelig gjelder for oss, men vi får ta alle utfordringer med et smil og godt humør. Å være barn av to lærere har gitt meg noen små knep som eg håper vil virke. Litt god stemning, litt småvitser, gjerne servert tørre som min far alltid gjør med sine elever. Tålmodig men bestemt som mor bruker.
Vi har fått sett mye og det er lite eller ingenting vi har verken å klage over eller være redde for når den virkelige undervisningen begynner. Det er snakk om barn, miniatyr versjoner av voksne. Ikke rabiate små monstre som tegneserier gjerne liker å framstille dem som. Vi er klare.
Håper eg. Heh heh.
Observasjon
Pedagogikk 10.09.07
Observasjon, ja. Det øynet ser og øret hører, tror hjernen. Men er nå observasjon alltid det vi ser ved første øyekast? Ikke alltid.
Observasjon er like mye under overflaten som det er over, ettersom uttrykket sier at du må tenke før du handler. Hver eneste dag gjennom hele året ser vi situasjoner foran øynene våre og vi drar konklusjoner med en gang, gjerne før vi vet sannheten i hva vi ser.
Vi ser en elev som gir en annen elev an smekk i bakhodet og tror med en gang at her er det snakk om uvenner eller klassisk mobbing/erting. Egentlig smekket eleven til en flue som hadde landet.
Vi ser en fyr som står på gaten, litt fillete kledd med en kaffekopp av papp i hånden. En tigger, kanskje? Vi går bort til fyren og slenger et par mynter nedi koppen og hører et plask i kaffeen som ennå var i koppen. Tabbe. (Et eksempel hentet ut av tegneserien Pondus.) Copyright til Frode Øverli.
Observasjon er viktig i aller høyeste grad, spesielt for lærere på skolen slik som vi i framtiden kommer til å bli. Observere elever, ikke bare en dag, men over lengre tid for å unngå feilaktige observasjoner skapt av forhastede konklusjoner som ikke reflekterer sannheten i det hele tatt.
Hvilke elever er flittige i timen, hvem sitter å ser ut vinduet? Hvem skriver ned oppgaven riktig og hvem klør seg i hodebunnen? Hvem skal vi hjelpe og hvem skal vi bare si; ”Bra jobbet. Fortsett med det”?
Nå har eg vært i militæret i ett år og der lærte vi fort som soldater at observasjon og riktige avgjørelser utgjør forskjellen på liv og død i krisesituasjoner. Litt dramatisk eksempel, men sannhet. Lærere som observatører er det ikke lenger snakk om liv og død, men trivsel eller misnøye blant andre lærere eller elevene en underviser. Oppdage mobbing, vansker i faget eller andre ting som kan påvirke arbeidsmotivasjon.
Observasjon er viktig, ja. Det samme er reaksjon til det vi observerer. Disse to må fungere sammen.
Observasjon, ja. Det øynet ser og øret hører, tror hjernen. Men er nå observasjon alltid det vi ser ved første øyekast? Ikke alltid.
Observasjon er like mye under overflaten som det er over, ettersom uttrykket sier at du må tenke før du handler. Hver eneste dag gjennom hele året ser vi situasjoner foran øynene våre og vi drar konklusjoner med en gang, gjerne før vi vet sannheten i hva vi ser.
Vi ser en elev som gir en annen elev an smekk i bakhodet og tror med en gang at her er det snakk om uvenner eller klassisk mobbing/erting. Egentlig smekket eleven til en flue som hadde landet.
Vi ser en fyr som står på gaten, litt fillete kledd med en kaffekopp av papp i hånden. En tigger, kanskje? Vi går bort til fyren og slenger et par mynter nedi koppen og hører et plask i kaffeen som ennå var i koppen. Tabbe. (Et eksempel hentet ut av tegneserien Pondus.) Copyright til Frode Øverli.
Observasjon er viktig i aller høyeste grad, spesielt for lærere på skolen slik som vi i framtiden kommer til å bli. Observere elever, ikke bare en dag, men over lengre tid for å unngå feilaktige observasjoner skapt av forhastede konklusjoner som ikke reflekterer sannheten i det hele tatt.
Hvilke elever er flittige i timen, hvem sitter å ser ut vinduet? Hvem skriver ned oppgaven riktig og hvem klør seg i hodebunnen? Hvem skal vi hjelpe og hvem skal vi bare si; ”Bra jobbet. Fortsett med det”?
Nå har eg vært i militæret i ett år og der lærte vi fort som soldater at observasjon og riktige avgjørelser utgjør forskjellen på liv og død i krisesituasjoner. Litt dramatisk eksempel, men sannhet. Lærere som observatører er det ikke lenger snakk om liv og død, men trivsel eller misnøye blant andre lærere eller elevene en underviser. Oppdage mobbing, vansker i faget eller andre ting som kan påvirke arbeidsmotivasjon.
Observasjon er viktig, ja. Det samme er reaksjon til det vi observerer. Disse to må fungere sammen.
søndag 16. september 2007
Pedagigikktime 05.09.07
Pedagogikk time 05.09.07
Denne pedagogikktimen hadde mye å by på og mykje å hugsa på, men av alt som vart sagt var det Inge Eidsvåg sine ti bud som satte djupast merke.
1: Du skal kunne, og være glad i fagene dine
2: Du skal være glad i fortellinger
3: Du skal være nærværende
4: Du skal se elevene
5: Du skal være glad i elevene dine
6: Du skal ha forventninger og stille krav til deg selv og elevene dine
7: Du skal ofte ha med deg noe nytt
8: Du skal bidra til trivsel og utvikling i kollegiet
9: Du skal bidra til samtaler om skolen sin samfunnspolitiske rolle
10: Du skal våge å være lærer
Same dagen ringte eg mine foreldre som er full-utdanna lærerar og siterte desse buda og det var ikkje overraskande at dei var hjartans enige.
Ein lærar skal ikkje berre vera ein stiv person bak kateteret som sit på stolen sin og mysar på deg med skumle øyne gjemt bak eit par med brillar, men heller ein person som ein elev kan stole på, spørje om hjelp, sjå opp til og som kan få kvardagen på skolen til å virka morosam og lærerik.
Desse boda er ikkje berre om lærarens forhold til eleven, men også til sitt eige fag, sin jobb og kollegaer. Det å væra lærar er noko av de viktigste jobbane i dagens samfunn og for framtidens samfunn.
Desse boda er med å settje opp ein norm for lærerar og burde hengje på veggen i alle kontorer og lesast kvar dag. For kva er ein lærar som ikkje følgjer desse enkle 10 boda? Dei sett krav til kunnskap, evne til å læra bort, omsorg til elevane, med-kollegaer, deg sjølv, kreativitet og mot til å bli sett.
Nokre kan seie at dette er mykje å be om, kanskje for mykje. Men ein som har mot til å sjå inn i sitt eiget sinn finn ut at dette er ikkje så vanskeleg som det høras ut som.
Det er eigentleg berre snakk om rein logikk og sunn fornuft. Ikkje noko meir.
Så var det jo den lille filmsnutten om Problemløysningar. sjølv om eg har sett denne før i andre formatar, er den like morosam kvar gong. Skulle laga min eigen og hatt den på veggen heima på rommet her på Rommetveit.
Og vi avslutta timen med korleis Goggle kunne brukast til å finna informasjon på nettet. Igjen noko eg har vore borti før, men framleis like effektivt. Nesten litt rart å tenkje på at internet vart laga ført og fremst for den amerikanske hær. Ikkje heilt etter planen deiras, vil no eg seie.
Denne pedagogikktimen hadde mye å by på og mykje å hugsa på, men av alt som vart sagt var det Inge Eidsvåg sine ti bud som satte djupast merke.
1: Du skal kunne, og være glad i fagene dine
2: Du skal være glad i fortellinger
3: Du skal være nærværende
4: Du skal se elevene
5: Du skal være glad i elevene dine
6: Du skal ha forventninger og stille krav til deg selv og elevene dine
7: Du skal ofte ha med deg noe nytt
8: Du skal bidra til trivsel og utvikling i kollegiet
9: Du skal bidra til samtaler om skolen sin samfunnspolitiske rolle
10: Du skal våge å være lærer
Same dagen ringte eg mine foreldre som er full-utdanna lærerar og siterte desse buda og det var ikkje overraskande at dei var hjartans enige.
Ein lærar skal ikkje berre vera ein stiv person bak kateteret som sit på stolen sin og mysar på deg med skumle øyne gjemt bak eit par med brillar, men heller ein person som ein elev kan stole på, spørje om hjelp, sjå opp til og som kan få kvardagen på skolen til å virka morosam og lærerik.
Desse boda er ikkje berre om lærarens forhold til eleven, men også til sitt eige fag, sin jobb og kollegaer. Det å væra lærar er noko av de viktigste jobbane i dagens samfunn og for framtidens samfunn.
Desse boda er med å settje opp ein norm for lærerar og burde hengje på veggen i alle kontorer og lesast kvar dag. For kva er ein lærar som ikkje følgjer desse enkle 10 boda? Dei sett krav til kunnskap, evne til å læra bort, omsorg til elevane, med-kollegaer, deg sjølv, kreativitet og mot til å bli sett.
Nokre kan seie at dette er mykje å be om, kanskje for mykje. Men ein som har mot til å sjå inn i sitt eiget sinn finn ut at dette er ikkje så vanskeleg som det høras ut som.
Det er eigentleg berre snakk om rein logikk og sunn fornuft. Ikkje noko meir.
Så var det jo den lille filmsnutten om Problemløysningar. sjølv om eg har sett denne før i andre formatar, er den like morosam kvar gong. Skulle laga min eigen og hatt den på veggen heima på rommet her på Rommetveit.
Og vi avslutta timen med korleis Goggle kunne brukast til å finna informasjon på nettet. Igjen noko eg har vore borti før, men framleis like effektivt. Nesten litt rart å tenkje på at internet vart laga ført og fremst for den amerikanske hær. Ikkje heilt etter planen deiras, vil no eg seie.
torsdag 30. august 2007
Beste lærar
Å væra barn av to lærerar i ein litan stad som Sauda gjev einkvar eit spesielt forhald til lærerar som ein har på skolen. Eg har aldri, i motsettning til andre elevar i mitt gamle klassetrinn hatt ein eller fleire lærerar eg har sagt har vore 'dårlege' eller verre. Gjere ugang eller erta dei. Kanskje i frykt for at mine foreldre kanskje finn ut av det eller kanskje fordi eg har ein medfødt følelse av respekt for dei.
Men av alle samen er kanskje den som toppar lista Pål Ove. Mattelæraren frå Allmenne Påbygg året mitt. Alle elevane han har hatt gjennom sin tid på Sauda VGS har sagt han er den beste, så eg er nok ikkje noko unntak.
Han kjem frå Trondheim og har Master grad i matematikk. Han veit korleis sjølv den minste ting innanfor faget fungerar og han kan forklare det til oss på ein måte som er eit under å sjå på.
Tok seg god tid med dei som hadde vanskar med faget og virka som om han visste kva han skulle sei for å forklara dei kva dei måtte sjå etter. Små 'trix' som han lika å kalla dei for at vi kom fram til den logikken vi trengde. Også humor bruka han slik at vi vakna opp og følgja med. Oppfordra oss alle til å jobbe med oppgåver kvar dag og resultatet vart at når store prøvar kom, var vi så godt forberet at vi trengde ikkje lesa oss til søvn kvelden før.
Men av alle samen er kanskje den som toppar lista Pål Ove. Mattelæraren frå Allmenne Påbygg året mitt. Alle elevane han har hatt gjennom sin tid på Sauda VGS har sagt han er den beste, så eg er nok ikkje noko unntak.
Han kjem frå Trondheim og har Master grad i matematikk. Han veit korleis sjølv den minste ting innanfor faget fungerar og han kan forklare det til oss på ein måte som er eit under å sjå på.
Tok seg god tid med dei som hadde vanskar med faget og virka som om han visste kva han skulle sei for å forklara dei kva dei måtte sjå etter. Små 'trix' som han lika å kalla dei for at vi kom fram til den logikken vi trengde. Også humor bruka han slik at vi vakna opp og følgja med. Oppfordra oss alle til å jobbe med oppgåver kvar dag og resultatet vart at når store prøvar kom, var vi så godt forberet at vi trengde ikkje lesa oss til søvn kvelden før.
Pedagogikktime 27.08
Ja ja, eg kan ikkje sei at det var dette eg hadde forventa av ein pedagigikktime, men meir morosamt i ein time har eg skjeldan hatt.
Eg må nestan bli imponert over Birgit sin oppfinnsome fantasi med merklege yrker. Timen gjekk ut på at vi skulle mime forkjellige yrker, men ikkje akkurat kassebetjening på Rimi eller gatefeiar på Karl Johan... fotball spelar med ballskrekk... budeie med mjølkeallergi og mange andre fargerike og fantasirike yrker. Utruleg gøy og eg håpar at vi kjem til å gjøre meir av dette.
Eg meinar dette er bra trening for dei som er litt redde for at stå framfor ein klasse og gjere noko som skapar latter. Eg har sjølv litt sceneskrekk iblandt, men eg ønskjer å gjere noko med detta.
Eg må nestan bli imponert over Birgit sin oppfinnsome fantasi med merklege yrker. Timen gjekk ut på at vi skulle mime forkjellige yrker, men ikkje akkurat kassebetjening på Rimi eller gatefeiar på Karl Johan... fotball spelar med ballskrekk... budeie med mjølkeallergi og mange andre fargerike og fantasirike yrker. Utruleg gøy og eg håpar at vi kjem til å gjøre meir av dette.
Eg meinar dette er bra trening for dei som er litt redde for at stå framfor ein klasse og gjere noko som skapar latter. Eg har sjølv litt sceneskrekk iblandt, men eg ønskjer å gjere noko med detta.
Hvorfor lærar på Stord?
Å bli lærar var noko som ikkje kom til meg over natta, kn ein få lov å seie. Eg byrja på Sauda VGS som Elektro student og tok både Førsteår Elektro og Førsteår Automasjon. Gjekk ut med meget brukbare karakterar og fullførte Andreår Automasjon i Stavanger. Men jobb var vanskeleg å få tak i og eg vil ikkje nekta for at tvilen byrja å gnaga.
Alt håp var ikkje ute når eg fekk vita at skulen i Sauda ville prøva eit nytt opplegg med internett undervisning i Ingeniør Forkurs. Men problemet var at det er ikkje så lett å følge med i ein klasse når læraren forsvinn med jevne mellomrom frå skjermen på grunn av dårleg kontakt. Eit nesten bortkasta år.
Jobb var framleis vanskeleg å få tak i til ein dag eg leste om læraryrket i vanleg allmenn fag. Eg kjennar nokre lærerar personleg sidan begger foreldra mine er lærerar sjølve og alle sa at beste stedet å bli lærar, det var på Stord.
Sjølvsagt vart eg interesert, sidan vanlege allmenne fag hadde vore min sterkeste side i alle år og å jobba med folk i samarbeid er noko eg sett pris på.
Så eg byrja på Allmenne Påbyggsfag heima i Sauda og fullførte. Beste skuleåret nokon gong.
Å jobbe med barn har eg også kunnskaper i både i alpin- og kampsport miljøet, så eg tror ikkje eg vil angre på mitt valg av yrkesretning.
Alt håp var ikkje ute når eg fekk vita at skulen i Sauda ville prøva eit nytt opplegg med internett undervisning i Ingeniør Forkurs. Men problemet var at det er ikkje så lett å følge med i ein klasse når læraren forsvinn med jevne mellomrom frå skjermen på grunn av dårleg kontakt. Eit nesten bortkasta år.
Jobb var framleis vanskeleg å få tak i til ein dag eg leste om læraryrket i vanleg allmenn fag. Eg kjennar nokre lærerar personleg sidan begger foreldra mine er lærerar sjølve og alle sa at beste stedet å bli lærar, det var på Stord.
Sjølvsagt vart eg interesert, sidan vanlege allmenne fag hadde vore min sterkeste side i alle år og å jobba med folk i samarbeid er noko eg sett pris på.
Så eg byrja på Allmenne Påbyggsfag heima i Sauda og fullførte. Beste skuleåret nokon gong.
Å jobbe med barn har eg også kunnskaper i både i alpin- og kampsport miljøet, så eg tror ikkje eg vil angre på mitt valg av yrkesretning.
mandag 20. august 2007
Thomas sin blogg
Hei, eg heiter Thomas Larsen og er ny student her på denne skulen i likhet med fleire andre elevar. Eg er 23 år og kjem ifrå ein tettstad innderst inne i Rogaland. Sauda. Einkvar som er glad i å stå på ski eller snowboard oppfordrar eg til å besøke skianlegget på vinterstid.
Greit, nok reklame om Sauda. Det er ikkje det dette skal handle om.
Som du kanskje har oppdaga, er eg ein ski entusiast som lev opp til ryktet at Nordmenn blei født med ski på beina. Vore med i Sauda Alpin miljø sidan eg var 4 år gamal. Andre fritids gledar innkluderar film, dataspel, hobby kunstnar og hobby forfattar. Ikkje det beste, men langt frå det verste.
Har også ein fortid frå kampsport miljøet hjemma i Sauda. Skulle ta graderinga til Svart Belte men måtte gi meg på grunn av ein kirurgisk operasjon. Livets harde virkelegheit. Eg håpar at når eg er ferdig her på Stord, at eg kan ta opp kampsport igjen og bli instruktør. Då er det bra å væra lærar attpå.
Greit, nok reklame om Sauda. Det er ikkje det dette skal handle om.
Som du kanskje har oppdaga, er eg ein ski entusiast som lev opp til ryktet at Nordmenn blei født med ski på beina. Vore med i Sauda Alpin miljø sidan eg var 4 år gamal. Andre fritids gledar innkluderar film, dataspel, hobby kunstnar og hobby forfattar. Ikkje det beste, men langt frå det verste.
Har også ein fortid frå kampsport miljøet hjemma i Sauda. Skulle ta graderinga til Svart Belte men måtte gi meg på grunn av ein kirurgisk operasjon. Livets harde virkelegheit. Eg håpar at når eg er ferdig her på Stord, at eg kan ta opp kampsport igjen og bli instruktør. Då er det bra å væra lærar attpå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
