Refleksjonsnotat
Ja. Så var året over og faget nærmer seg slutten. Dette har vært et år med mange utfordringer, lærdom, kunnskap og ikke minst gode stunder.
Faget pedagogikk er jo helt nytt for oss alle, men samtidig har det vært et av de viktigste og mest interessante fagene i år. Spesielt med den erfaringen vi har fått med praksis ukene på Langeland.
Etter alle mine år med forkjellig skolegang, har eg kommet fram til at ERFARING er den beste lære. Av hele det pedagogiske faget har praksisukene vært det mest lærerike for meg. Den sjansen me har fått med å få undervise på barnetrinnet har gitt oss mye innsikt om hvordan det er å være lærer i det virkelige liv. Selv om våre dager er lettere enn en virkelig lærer. Det å måtte bruke forskjellige læringsmetoder avhengig av fag og det vi skal gå gjennom i løpet av dagen er noe eg ikke ville ha sett for meg selv tenke på for noen år siden.
Begynnelsen av året var noe interessant og med Birgit sin hjelp med å bryte isen mellom oss elever med å arrangere leker vi skulle holde på med var positivt overraskende. Eg husker ennå kor morsomt det var med mimeleken vi hadde med sammensette yrker. Det er noe Birgit skal ha. Hun vet åssen vi skal ha det gøy og le.
Måten faget var satt opp på var litt overraskende, men eg er ikke helt sikker på hva eg hadde forventet, med tanke på at det var et helt nytt fag som eg bare har hørt om noen få ganger. Forelesninger og skrive ned notater er ikke nytt for meg. Det som var nytt var bruken av blogg. Selve konseptet er jo genialt men problemet ligger i å engasjere seg selv til å skrive. Selv har eg vært særdeles dårlig til å engasjere meg. Eg har notater fra timene i bøtter og spann, men når eg skal sette meg ned å overføre dem som blogg, blir det jernteppe. Samt at eg hadde problemer med i det hele tatt å få bloggen opp. ”Denne siden kan ikke vises” ble mer og mer vanlig, noe som var meget frustrerende.
Blir det blogg til neste år, skal eg faderullan ikke sitte på gjerdet lengre. En liten time hver dag bør teknisk sett ikke være så vanskelig. Og hvis Blogger kommer med mer ”Denne siden kan ikke vises”, skriver eg ned på Word og tar meg en tur opp til skolen og legger den ut der.
Selve undervisningen har gått greit gjennom hele året med Birgit og Åshild som tar opp viktige emner innefor pedagogikk og hjelper oss med å forme våre egne erfaringer og kunnskap som vi skal ha med oss senere. Leverer ut detaljerte hefter der vi kan lese og skrive små notater for oss selv mens de går gjennom stoffet på tavlen. Problemet var å finne ut hva en skulle notere ned for det var mye viktig som ble sagt. Beste måte er å skrive som en helt og spisse ørene mens det snakkes.
I første omgang var vi som regel i den svære Kinosalen som eg kaller den, med masse plass og storskjerm. Men litt etter litt ble vi flyttet over til et mindre lokale der læreren var nærmere. Dette syns eg hjalp meget på konsentrasjonen. Eg føler eg lærer best når læreren har tavleundervisning og når læreren er nærmere oss som ser på. Vanskelig å forklare hvorfor det virker. Har vel noe med at det føles ut som samtale i motsetning til når læreren er langt borte.
Men når det kommer til emner i undervisningen, er det for mange til å ramse opp. Men mange av dem har vært meget lærerike. Læringsteorier med navn, som for eksempel behaviorisme og kognitivisme og hvordan disse utføres i praksis har vært totalt ukjente for meg før i tiden. Eg visste det eksisterte slike måter å lære på, men ikke at de kunne bli så detaljert, faglig og skolerelatert.
Å jobbe med mappeoppgavene som vi har fått, har også vært lærerikt. Her setter vi oss virkelig inn i stoffet og leser, studerer og utforsker forskjellige vinkler av oppgavene, diskuterer oss i mellom og kommer til en konklusjon. Flere hoder tenker bedre enn bare ett.
Dette året har hatt mange overraskelser til meg. Og det har gitt meg erfaringer som vil bli gull verdt neste år og senere i livet. Det har også gitt meg noen tanker om hva eg må gjøre bedre til neste år. Eg har ikke vært den mest aktive når det gjelder blogging og det er beklagelig. Når det gjelder å skrive innlegg på datamaskiner så føler eg at eg rett og slett er nervøs for det. Med litt motivasjon fra meg selv skal dette endres på til neste år. Kanskje å ta et grundig IKT fag for å lære meg datamaskinens hemmeligheter hadde vært lurt.
Vi har lært oss bildemanipulering, photoshop, nye knep i Word og hvordan vi skal skrive en god, organisert tekst. Før trodde eg at du skulle lage alt manuelt nå det var snakk om tekstskriving. Hadde aldri trodd det var så mye å lære om verktøyene i Word, med sidetall, bunntekst, framside, innholdsliste og mye mye mer.
Og vi har lært å bruke program som MovieMaker. Disse kunnskapene kommer til å komme godt med senere i livet. For når tiden kommer og eg er i læreryrket kommer elevene mine garantert til å ha flere opplegg som skal skje over datamaskiner og internett. Lære meg å knytte datamaskin opp til undervisningen med forelesninger som prosjekteres på storskjerm kan være meget nytting i forhold til den gamle Overhead måten.
Dette året har også gitt meg en oversikt om hvordan eg fungerer i praksis. Hvordan eg skal gjøre det bedre å stå foran en klasse og ikke bli nervøs. Sceneskrekken eg hadde i begynnelsen av semesteret har krympet til et ynkelig minne. Fokusere på kroppspråk var også noe eg lærte meg å forbedre i praksisukene. Og det at grundig jobbing og forbereding gir knallgode resultater. I neste omgang skal eg jobbe mye grundigere og ikke spare på kruttet. Heller ikke å utsette det eg kan gjøre i dag til i morgen. Dette er en felle altfor mange går i, har eg en følelse av. Min innsatsvilje SKAL forbedre seg.
Så til sist vil eg takke for i år. Spesiell takk går til Birgit og Aashild for å ha tatt seg tid til en gjeng jyplinger som oss. Heh heh. Takk for lærerike forelesninger og prosjekter og for å tilgi oss som er litt trege. De har vært et fantastisk lærerteam og eg håper inderlig å se dem igjen til neste omgang.
”Farewell. Peace be with you and may the forces of evil become confused on the way to your house .”
onsdag 30. april 2008
søndag 27. april 2008
Frokost
Frokost med hele gjengen. Bedre avslutning kunne en vel egentlig ikke hatt. Selv om det var trangt som en sardinboks der vi spiste, så var det nå koselig likevel. Masse god mat, deilige rundstykker og god stemning over hele fjøla.
Etter vi hadde spist oss gode og mette skulle vi se på den sammensatte teksten til alle som hadde levert. Du og du, her var det mye knask. Noen av innleggene var jo bare helt fenomenale. Skulle ikke forundre meg om det er Hollywood neste på noen av oss. Heh heh.
Mer er det vel egentlig ikke å si om dagen i dag. Noen få tips i siste runde og en liten psykisk påminnelse om hva som haster. Den kalde følelsen som glir nedover ryggen... -dramatisk musikk-
Etter vi hadde spist oss gode og mette skulle vi se på den sammensatte teksten til alle som hadde levert. Du og du, her var det mye knask. Noen av innleggene var jo bare helt fenomenale. Skulle ikke forundre meg om det er Hollywood neste på noen av oss. Heh heh.
Mer er det vel egentlig ikke å si om dagen i dag. Noen få tips i siste runde og en liten psykisk påminnelse om hva som haster. Den kalde følelsen som glir nedover ryggen... -dramatisk musikk-
Veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering. To sider av samme sak.
Pedagogiske aktivitetar som tek sikte på å fremja læring, utvikling og vekst.
Vi har ofte fått hørt at en lærer er en veileder for elevene han eller hun underviser. Det er jo litt logisk i seg selv ettersom læreren er den som viser veien for elevene på sin lange vei mot voksen- og arbeidslivet. Men en lærer kan bare vise dem veien for det er eleven som må gå den.
Veiledning skjer som oftest gjennom dialog mellom lærer og elev der eleven skal få noe nyttig ut av samtalen. I disse sammenhengene er veilederen mer kompetant og har mye mer erfaring enn den som blir veiledet. Selv om unger og ungdommer mener at de har rett, er det lett for dem å glemme at læreren sitter inne med langt mer erfaring enn de har. Læreren bør være påpasselig med å gjøre veiledningen utforskende for eleven slik at interesse nivået stiger. Det er også viktig å vite hvilke spørsmål en skal gi og hvilke råd en bør komme med og hva som kan rettes på under denne samtalen. Dette hjelper eleven med å forbedre sin faglige kompetanse når eleven har noen som kan vise konkret hva som egentlig skal gjøres.
For at samtalen skal skje og eleven skal ha noe nytte av den, må det være en viss tillit mellom de to partene. Hvis ikke tilliten er der, vil ikke den som blir veileda følge med på hva som blir diskutert i motsetning til den som har tillit.
Vurdering vil si en skildring av eleven sin kompetanse i fag som skal danne grunnlaget for forbedring i faget. En slags Feedback og Feedforward til eleven. I de siste årene har norske skuler hatt mange av disse internasjonale tester og nasjonale prøver. Slike hadde vi ikke i min tid. Men disse prøvene sammen med eksamener og karakterer som blir gitt i løpet av skoleåret er 4 av vurderingene elever må gjennom på skolen. Resultatet av disse viser oss tross alt elevens kompetanse i det faget prøven hører til.
Det negative med eksamener er at de kan være unøyaktige i visse sammenhenger. En elev som kan mer enn noen annen elev om emnene A og B, plutselig får en eksamen om emne C. Dette er reglene i eksamen å ta for seg et lite område, og det er lite en kan gjøre med det. Men eg syns likevel det kan virke demoraliserende når slike situasjoner oppstår.
Alt i alt er det tilbakemeldinger som betyr mest i vurdering. Disse kommer i form av karakterer som elevene skal ha med seg videre i livet. Og krydret med erfaringer fra den vise lærerens veiledning, samtaler og gode råd, har eleven fått gjennomgå sammenslåingen av veiledning og vurdering.
Med alt dette samt en porsjon med sunn fornuft, bør eleven være klar for utfordringene som venter rundt neste sving i livets lange landevei. God tur.
Pedagogiske aktivitetar som tek sikte på å fremja læring, utvikling og vekst.
Vi har ofte fått hørt at en lærer er en veileder for elevene han eller hun underviser. Det er jo litt logisk i seg selv ettersom læreren er den som viser veien for elevene på sin lange vei mot voksen- og arbeidslivet. Men en lærer kan bare vise dem veien for det er eleven som må gå den.
Veiledning skjer som oftest gjennom dialog mellom lærer og elev der eleven skal få noe nyttig ut av samtalen. I disse sammenhengene er veilederen mer kompetant og har mye mer erfaring enn den som blir veiledet. Selv om unger og ungdommer mener at de har rett, er det lett for dem å glemme at læreren sitter inne med langt mer erfaring enn de har. Læreren bør være påpasselig med å gjøre veiledningen utforskende for eleven slik at interesse nivået stiger. Det er også viktig å vite hvilke spørsmål en skal gi og hvilke råd en bør komme med og hva som kan rettes på under denne samtalen. Dette hjelper eleven med å forbedre sin faglige kompetanse når eleven har noen som kan vise konkret hva som egentlig skal gjøres.
For at samtalen skal skje og eleven skal ha noe nytte av den, må det være en viss tillit mellom de to partene. Hvis ikke tilliten er der, vil ikke den som blir veileda følge med på hva som blir diskutert i motsetning til den som har tillit.
Vurdering vil si en skildring av eleven sin kompetanse i fag som skal danne grunnlaget for forbedring i faget. En slags Feedback og Feedforward til eleven. I de siste årene har norske skuler hatt mange av disse internasjonale tester og nasjonale prøver. Slike hadde vi ikke i min tid. Men disse prøvene sammen med eksamener og karakterer som blir gitt i løpet av skoleåret er 4 av vurderingene elever må gjennom på skolen. Resultatet av disse viser oss tross alt elevens kompetanse i det faget prøven hører til.
Det negative med eksamener er at de kan være unøyaktige i visse sammenhenger. En elev som kan mer enn noen annen elev om emnene A og B, plutselig får en eksamen om emne C. Dette er reglene i eksamen å ta for seg et lite område, og det er lite en kan gjøre med det. Men eg syns likevel det kan virke demoraliserende når slike situasjoner oppstår.
Alt i alt er det tilbakemeldinger som betyr mest i vurdering. Disse kommer i form av karakterer som elevene skal ha med seg videre i livet. Og krydret med erfaringer fra den vise lærerens veiledning, samtaler og gode råd, har eleven fått gjennomgå sammenslåingen av veiledning og vurdering.
Med alt dette samt en porsjon med sunn fornuft, bør eleven være klar for utfordringene som venter rundt neste sving i livets lange landevei. God tur.
lørdag 26. april 2008
Tilpassa opplæring
Tilpassa opplæring
Opplæringslova § 1-2 (5.avsnitt)
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Dette høres ut som en kjempestor utfordring for en lærer som gjerne har en stor klasse der mange elever har forskjellige måter de lærer best på. For det første må læreren finne ut av de forskjellige undervisningsmetodene og for det andre må læreren sette det ut i praksis. Det kan umulig være lett.
Men eg kan dra fram et eksempel fra Sauda VGS hjemme der en lærer brukte en metode der første dagen, spurte han elevene hvilke metoder de lærte best av og at disse skulle deles inn i grupper. De som lærte best med bruk av tavleundervisning satt seg på første rad i klasserommet. De som lærte best ved lesing og oppgaver satt seg bakerst i rommet hvor de kunne være i fred. Mens de som lærte best med å diskutere seg imellom og komme fram til løsninger gjennom hverandre gikk ut på gangen. Karaktersnittet i den klassen i det faget gikk nesten gjennom taket i slutten av året. Det kan høres ut som en merkelig måte å undervise på, men den fungerte. Eg ser ingenting i veien for at den kan fungere igjen.
Differensiering spiller også en rolle i tilpassa opplæring. Dette kan deles inn i 2 kategorier, der den ene er Organisatorisk differensiering som tar for seg å ta hensyn og dele opp elevene etter sine evner og prestasjonsnivå. ”Like barn leker best”
Den andre er den Pedagogiske Differensiering som tar for seg at tilpassingen skjer innenfor vanlig klasse/gruppe. Tempo, forståelses nivå og kunnskaplig rekkevidde går innenfor dette. Ikke alle elever oppfatter faget de går gjennom like raskt.
Det syns eg er synd at de som er flinke og raske i oppfattningen på skolen blir holdt tilbake fordi de som er mindre flinke trenger ekstra tid til å gå gjennom faget. Derfor liker eg ideen med å blande elevene der de beste hjelper de som sliter med å forstå faget. Hjelpe andre og lære av andre.
Et punkt som var veldig viktig i arket vi fikk utlevert og som står i den generelle delen av LK06 er som følger:
Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at dei stadig er i utvikling, slik at dei får tillit til eigne evner (KUF 1994:22)
Stol på deg selv. Ingenting er umulig.
Opplæringslova § 1-2 (5.avsnitt)
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Dette høres ut som en kjempestor utfordring for en lærer som gjerne har en stor klasse der mange elever har forskjellige måter de lærer best på. For det første må læreren finne ut av de forskjellige undervisningsmetodene og for det andre må læreren sette det ut i praksis. Det kan umulig være lett.
Men eg kan dra fram et eksempel fra Sauda VGS hjemme der en lærer brukte en metode der første dagen, spurte han elevene hvilke metoder de lærte best av og at disse skulle deles inn i grupper. De som lærte best med bruk av tavleundervisning satt seg på første rad i klasserommet. De som lærte best ved lesing og oppgaver satt seg bakerst i rommet hvor de kunne være i fred. Mens de som lærte best med å diskutere seg imellom og komme fram til løsninger gjennom hverandre gikk ut på gangen. Karaktersnittet i den klassen i det faget gikk nesten gjennom taket i slutten av året. Det kan høres ut som en merkelig måte å undervise på, men den fungerte. Eg ser ingenting i veien for at den kan fungere igjen.
Differensiering spiller også en rolle i tilpassa opplæring. Dette kan deles inn i 2 kategorier, der den ene er Organisatorisk differensiering som tar for seg å ta hensyn og dele opp elevene etter sine evner og prestasjonsnivå. ”Like barn leker best”
Den andre er den Pedagogiske Differensiering som tar for seg at tilpassingen skjer innenfor vanlig klasse/gruppe. Tempo, forståelses nivå og kunnskaplig rekkevidde går innenfor dette. Ikke alle elever oppfatter faget de går gjennom like raskt.
Det syns eg er synd at de som er flinke og raske i oppfattningen på skolen blir holdt tilbake fordi de som er mindre flinke trenger ekstra tid til å gå gjennom faget. Derfor liker eg ideen med å blande elevene der de beste hjelper de som sliter med å forstå faget. Hjelpe andre og lære av andre.
Et punkt som var veldig viktig i arket vi fikk utlevert og som står i den generelle delen av LK06 er som følger:
Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at dei stadig er i utvikling, slik at dei får tillit til eigne evner (KUF 1994:22)
Stol på deg selv. Ingenting er umulig.
Yrkesetikk seminaret
Denne økta var faktisk meget interessant og viktig med tanke på framtidige situasjoner vi som lærere kanskje kommer til å møte. Yrkesetikken var i samarbeid med KRL og har sterke humanetiske ideal, der vi skal fokusere på menneskeverd, likeverd og medvirkning.
Vi ble delt inn i grupper på tvers av klassene A og B, der vår oppgave var først å komme fram til en liste med 10 Bud for lærere, tatt fra våre egne synspunkt og prioriteringer, mens neste oppgave var å ta for oss forskjellige caser der etikk spiller en viktig rolle for løsningene vi kom fram til. Vi fikk 4 caser med kleskode, respekt for andre kulturer og tradisjoner, tenåringsforeldre, humor på lærerrommet og problemelever.
Dette syns eg er en genial måte å jobbe sammen på der vi diskuterer casen og deler egne synspunkt, erfaringer og mulige løsninger med hverandre. Her måtte vi diskutere hva vi mente var viktige etiske bud for lærere. Det var morsomt å høre siste dagen når vi skulle framføre disse budene hva de andre ser på som viktige. Lærerikt også, med mange ”hvorfor tenkte ikke vi på det?” øyeblikk. Framføringen av casene og hvordan folk hadde kommet fram til etiske løsninger var også interessant. Eg syns vi alle sammen burde samlast en dag og lagt en virkelig liste over de 10 bud. Det hadde vært morsomt.
Våre punkt var:
- En lærer skal være en god rollefigur.
- En lærer skal opprettholde taushetsplikten ovenfor elever og kollegaer.
- En lærer bruker ikke fysisk eller psykiske trusler mot elever.
- En lærer skal vise respekt og være fordomsfri for elever, foreldre og kollegaer.
- En lærer må tilpasse språket etter elevens nivå og ikke bruke upassende ord ved kommunikasjon med elevene.
- En lærer skal være psykisk stabil.
- En lærer skal ha et balansert forhold etter elevens behov.
- En lærer skal ha tålmodighet og forståelse for elevene.
- Som lærer er det viktig å ha en god tone/kjemi med elevene.
- En lærer bør ha en variert undervisningsmetode for elevens beste.
Det vi lærte oss gjennom disse dagene var at læreren må tenke på elevens beste hele tiden og være en omsorgsperson. Men noen ganger er det vanskelig å differensiere enkeltelever og hele klassen. Her kom vi innom konsekvensetikk med hva slags konsekvenser vil valgene du tar føre til. De kan være gode eller dårlige. Et sjansespill. Tenke gjennom handlinger og hva handlingene fører med seg.
Cause and effect.
Også taushetsplikt er viktig for en lærer å huske på. Informasjon som kan skade eleven, elevens nærmeste eller deg selv. Det handler om tillit som skapes mellom lærer og elev og denne tilliten er hellig grunn. Selv om ting du hører er virkelig ille og det lureste ville vært å hatt en samtale med eleven, gjerne med en som kan hjelpe med problemet til stede, må tenkes igjennom. Det finner lover og regler som må opprettholdes og disse reglene sier når det er tid for handling og når det er tid for å holde på taushetsplikten.
Det er så utrulig mye som en lærer må tenke på når han eller hun står foran klassen sin. Det er som å gå over et gulv belagt med eggeskall. Så lite som skal til for å ødelegge harmonien som er ideell for klassemiljøet. Og mye vi har igjen å lære oss.
Vi ble delt inn i grupper på tvers av klassene A og B, der vår oppgave var først å komme fram til en liste med 10 Bud for lærere, tatt fra våre egne synspunkt og prioriteringer, mens neste oppgave var å ta for oss forskjellige caser der etikk spiller en viktig rolle for løsningene vi kom fram til. Vi fikk 4 caser med kleskode, respekt for andre kulturer og tradisjoner, tenåringsforeldre, humor på lærerrommet og problemelever.
Dette syns eg er en genial måte å jobbe sammen på der vi diskuterer casen og deler egne synspunkt, erfaringer og mulige løsninger med hverandre. Her måtte vi diskutere hva vi mente var viktige etiske bud for lærere. Det var morsomt å høre siste dagen når vi skulle framføre disse budene hva de andre ser på som viktige. Lærerikt også, med mange ”hvorfor tenkte ikke vi på det?” øyeblikk. Framføringen av casene og hvordan folk hadde kommet fram til etiske løsninger var også interessant. Eg syns vi alle sammen burde samlast en dag og lagt en virkelig liste over de 10 bud. Det hadde vært morsomt.
Våre punkt var:
- En lærer skal være en god rollefigur.
- En lærer skal opprettholde taushetsplikten ovenfor elever og kollegaer.
- En lærer bruker ikke fysisk eller psykiske trusler mot elever.
- En lærer skal vise respekt og være fordomsfri for elever, foreldre og kollegaer.
- En lærer må tilpasse språket etter elevens nivå og ikke bruke upassende ord ved kommunikasjon med elevene.
- En lærer skal være psykisk stabil.
- En lærer skal ha et balansert forhold etter elevens behov.
- En lærer skal ha tålmodighet og forståelse for elevene.
- Som lærer er det viktig å ha en god tone/kjemi med elevene.
- En lærer bør ha en variert undervisningsmetode for elevens beste.
Det vi lærte oss gjennom disse dagene var at læreren må tenke på elevens beste hele tiden og være en omsorgsperson. Men noen ganger er det vanskelig å differensiere enkeltelever og hele klassen. Her kom vi innom konsekvensetikk med hva slags konsekvenser vil valgene du tar føre til. De kan være gode eller dårlige. Et sjansespill. Tenke gjennom handlinger og hva handlingene fører med seg.
Cause and effect.
Også taushetsplikt er viktig for en lærer å huske på. Informasjon som kan skade eleven, elevens nærmeste eller deg selv. Det handler om tillit som skapes mellom lærer og elev og denne tilliten er hellig grunn. Selv om ting du hører er virkelig ille og det lureste ville vært å hatt en samtale med eleven, gjerne med en som kan hjelpe med problemet til stede, må tenkes igjennom. Det finner lover og regler som må opprettholdes og disse reglene sier når det er tid for handling og når det er tid for å holde på taushetsplikten.
Det er så utrulig mye som en lærer må tenke på når han eller hun står foran klassen sin. Det er som å gå over et gulv belagt med eggeskall. Så lite som skal til for å ødelegge harmonien som er ideell for klassemiljøet. Og mye vi har igjen å lære oss.
Praksis 2 over
Praksis våren 2008
Andre omgang med praksis er over etter tre lærerike uker. Like trist å forlate elevene denne gangen også. Kanskje verre ettersom vi vet vi ikke skal ha disse elevene lengre. Neste gang er det de yngre elevene som står for tur. Rett fra elevene og Langeland til Påskeferie er jo en grei avkobling.
Denne gangen har eg følt me har organisert opplegget vårt mye bedre. Vi delte fagene opp i antall timer og delte ut spesifikke fag til hver av oss. Norsk hadde flest timer, så det var en gruppe. Engelsk og matte i en annen gruppe og KRL og SANA (samfunnsfag og naturfag) for seg. Lite visste me om at skolen skulle ha leseprosjekt i norsk fra uke 10 og framover der elevene leser bøker og løser spørsmål til boka. Så den som hadde norsk i uke 10 og 11 hadde nesten ferie. Så var det eg som fikk uke 9 da. Heh heh. Jaja. Eg syns det gikk greit.
Målet mitt for denne gangen var å bli mer selvsikker. Det i seg selv er ikke lett. Eg har fremdeles sceneskrekk og føler ordene snubler over hverandre når mange øyne stirrer på meg og ingen sier noe. Så det å bli tøffere som lærer og selvsikkerhet når eg skal undervise i faget er egentlig et mål alle lærere burde ha i tankene.
Siste uke var uten tvil min beste. Der hadde eg virkelig planlagt nøye og detaljert både i KRL der eg skulle snakke om påske og SANA der eg skulle undervise i kjøkkenkjemi.
Vanskeligste var å finne ut hvordan eg skulle lære de om kjøkkenkjemi som ikke kan brukes til negative ting. Hadde eg prøvd å lage noe som smeller, lukter ille eller en kjemisk blanding som kan være farlig, følte eg på meg at noen av elevene kanskje ville bruke denne kunnskapen til ugang. Så i første omgang gikk vi grundig gjennom sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Den følelsen eg hadde når de endelig begynte å se hvorfor det er viktig med sikkerhet, følte eg med stolt. Ikke bare over meg selv, men også for dem. Flesteparten utførte eksperimentene korrekt og noterte. Men det var selvfølgelig noen som ’glemte seg’.
Dette er eg bare nødt til å bli vane med.
Men eg har fremdeles et stykke igjen. Eg må bli flinkere til å organisere, planlegge og forberede faget. Noe å huske på er at hvis du sier noe feil foran klassen, vil de oppfatte faget feil. Ha så mye som overhode mulig korrekt. Stå på hardt og tenk at dette er din framtid. Ditt yrkesliv framover. Også en annen ting som ofte skjer er at vi som studenter blir manipulert av elevene. En elev som kommer med et innlegg som dras utover og ødelegger undervisningsplanen din. Dette er vanelig, lett å komme borti, lett å bli med på det, men det må stoppes så fort som mulig. Humor og vitser i klasserommet er vel og bra, men ikke når det ødelegger og bruker unødvendig tid.
Eg føler vi har kommet langt på veg med erfaring og vi skal bruke dette på beste måte når vi kommer tilbake. De elevene vi får neste gang er de yngre, fra 1. Klasse til 4. Klasse. Eg lurer på hvordan det kommer til å bli med to spørsmål.
Blir det stillere eller mer bråkete i klasserommet?
Eg vil tro at yngre elever som regel er mer energiske men samtidig viser mer respekt for oss ’gamlinger’ med tanke på at vi er…. Ja…. Eldre.
Andre spørsmålet er om fagene og undervisningen vil bli mer krevende?
Yngre elever har enklere ting å lære seg men det kan bli vanskelig å få dem til å forstå og bruke et språk som er tilpasset deres nivå og alder.
Time will tell, time will tell.
Andre omgang med praksis er over etter tre lærerike uker. Like trist å forlate elevene denne gangen også. Kanskje verre ettersom vi vet vi ikke skal ha disse elevene lengre. Neste gang er det de yngre elevene som står for tur. Rett fra elevene og Langeland til Påskeferie er jo en grei avkobling.
Denne gangen har eg følt me har organisert opplegget vårt mye bedre. Vi delte fagene opp i antall timer og delte ut spesifikke fag til hver av oss. Norsk hadde flest timer, så det var en gruppe. Engelsk og matte i en annen gruppe og KRL og SANA (samfunnsfag og naturfag) for seg. Lite visste me om at skolen skulle ha leseprosjekt i norsk fra uke 10 og framover der elevene leser bøker og løser spørsmål til boka. Så den som hadde norsk i uke 10 og 11 hadde nesten ferie. Så var det eg som fikk uke 9 da. Heh heh. Jaja. Eg syns det gikk greit.
Målet mitt for denne gangen var å bli mer selvsikker. Det i seg selv er ikke lett. Eg har fremdeles sceneskrekk og føler ordene snubler over hverandre når mange øyne stirrer på meg og ingen sier noe. Så det å bli tøffere som lærer og selvsikkerhet når eg skal undervise i faget er egentlig et mål alle lærere burde ha i tankene.
Siste uke var uten tvil min beste. Der hadde eg virkelig planlagt nøye og detaljert både i KRL der eg skulle snakke om påske og SANA der eg skulle undervise i kjøkkenkjemi.
Vanskeligste var å finne ut hvordan eg skulle lære de om kjøkkenkjemi som ikke kan brukes til negative ting. Hadde eg prøvd å lage noe som smeller, lukter ille eller en kjemisk blanding som kan være farlig, følte eg på meg at noen av elevene kanskje ville bruke denne kunnskapen til ugang. Så i første omgang gikk vi grundig gjennom sikkerhet, sikkerhet og sikkerhet. Den følelsen eg hadde når de endelig begynte å se hvorfor det er viktig med sikkerhet, følte eg med stolt. Ikke bare over meg selv, men også for dem. Flesteparten utførte eksperimentene korrekt og noterte. Men det var selvfølgelig noen som ’glemte seg’.
Dette er eg bare nødt til å bli vane med.
Men eg har fremdeles et stykke igjen. Eg må bli flinkere til å organisere, planlegge og forberede faget. Noe å huske på er at hvis du sier noe feil foran klassen, vil de oppfatte faget feil. Ha så mye som overhode mulig korrekt. Stå på hardt og tenk at dette er din framtid. Ditt yrkesliv framover. Også en annen ting som ofte skjer er at vi som studenter blir manipulert av elevene. En elev som kommer med et innlegg som dras utover og ødelegger undervisningsplanen din. Dette er vanelig, lett å komme borti, lett å bli med på det, men det må stoppes så fort som mulig. Humor og vitser i klasserommet er vel og bra, men ikke når det ødelegger og bruker unødvendig tid.
Eg føler vi har kommet langt på veg med erfaring og vi skal bruke dette på beste måte når vi kommer tilbake. De elevene vi får neste gang er de yngre, fra 1. Klasse til 4. Klasse. Eg lurer på hvordan det kommer til å bli med to spørsmål.
Blir det stillere eller mer bråkete i klasserommet?
Eg vil tro at yngre elever som regel er mer energiske men samtidig viser mer respekt for oss ’gamlinger’ med tanke på at vi er…. Ja…. Eldre.
Andre spørsmålet er om fagene og undervisningen vil bli mer krevende?
Yngre elever har enklere ting å lære seg men det kan bli vanskelig å få dem til å forstå og bruke et språk som er tilpasset deres nivå og alder.
Time will tell, time will tell.
Spesialpedagogikk
Dette emnet er noe av det mer vanskelige, men samtidig viktigste me har vært borti så langt. Spesialpedagogikk og tilpassa opplæring er ikke akkurat noe som en kan lese seg til eller lære om i undervisninga. Forelesninger med folk som har erfaring og dine egne erfaringer er det beste hjelpemidlet i slike sammenhenger.
Filmen me såg i dag var noe skummel med tanke på hva som venter oss i arbeidslivet. Den handlet om en svensk lærer som hadde sitt første år i arbeidslivet. Var ikke akkurat en enkel klasse stakkaren hadde fått. Vanskelige elever, lite samarbeidsvillige og noen frekke i kjeften. No offence hvis noen av elevene i filmen leser dette. Men han klarte seg bra til slutt, etter mange harde utfordringer og høyrøstede kommentarer fra elevene. Når elevene endelig forstår at læreren vil bare deres eget beste og gjerne vil hjelpe til med vanskeligheter, så brytes isen. Dette vil eg si er viktig å huske på.
Har hørt at ferske lærere ofte får de verste klassene. Hvis det blir mitt tilfelle, håper eg at eg har tålmodighet og disiplin nok til å overleve. Noe eg må huske på er å få en oversikt om noen av elevene eg kommer til å ha i framtiden har for eksempel ADHD. En tilstand som eg ikke har mye erfaring om ettersom eg gikk på skoler som merkelig nok ikke hadde noen tilfeller av ADHD. Og hvis de hadde det, la ikke eg merke til det.
Elever med ADHD bør tas hånd om av folk med spesialkompetanse og erfaring med tilfeller. Andre vanskelige elever bør en ha elevsamtaler med og snakke om problemet istedenfor å håpe at det ordner seg selv. Alle klasser i ’moderne tid’ har som regel en elev eller flere som viser problemer.
I slike vanskelige klasser er det noen små huskeregler som kan hjelpe med å gjøre det beste ut av situasjonen.
- Ha blikk for den enkelte eleven som viser tegn til vanskeligheter, men ikke ha favoritter. Det kan skape sjalusi og utstøtting av elever.
- Være ydmyk og ha godt humør men ikke for snill. Det kan føre til at du kanskje ikke blir tatt på alvor eller at elevene utnytter det.
- Ikke forvente for mye av elevene. Ikke alle elever kan følge de samme kravene, noe som er grunnen til at vi har tilpassa opplæring i det hele tatt.
- Ta hensyn til språk, både kroppslig og verbalt, fysisk og psykisk utrustning.
- Ha gjerne en observasjonslogg der en noterer ned spesielle ting som skjer. Dette kan brukes til å hjelpe den enkelte senere.Ha samtaler med elever en føler trenger å snakke om noe, men ikke press. Hvis eleven ikke vil snakke om det, vurder om han bør snakke med en profesjonell.
Når det gjelder de elevgruppene som bør legges merke til og kanskje inkluderes i spesialundervisning, kan deles inn i 3 grupper. Disse 3 beskriver forkjellige funksjonssvikt som kan ha konsekvenser for skolearbeidet.
- Fysisk. Elever i rullestol eller de som har syn- og/eller hørsels problemer.
- Kognitiv. Lese- og skrivevansker, og tilstanden ADHD.
- Kjenslemessig. De elevene som opplever eller har opplevd omsorgsvik.
En erfaring som eg husker fra når eg gikk VK1 Elektro på videregående. En av klassekameratene mine gjorde det ofte dårlig på prøver, opplesing fra bøker gikk sakte og han stoppet selv ved enkle ord og viste dårlige faglige kunnskaper. Det som viste seg til å være tilfelle, var at han hadde veldig dårlig syn. Han hadde ikke sagt noe som helst til verken oss eller læreren. Etter at han ble sendt til øyelegen og fikk seg briller, økte innsatsen hans betraktelig. Dette er første bud med elever som viser lese- og skrivevansker.
Filmen me såg i dag var noe skummel med tanke på hva som venter oss i arbeidslivet. Den handlet om en svensk lærer som hadde sitt første år i arbeidslivet. Var ikke akkurat en enkel klasse stakkaren hadde fått. Vanskelige elever, lite samarbeidsvillige og noen frekke i kjeften. No offence hvis noen av elevene i filmen leser dette. Men han klarte seg bra til slutt, etter mange harde utfordringer og høyrøstede kommentarer fra elevene. Når elevene endelig forstår at læreren vil bare deres eget beste og gjerne vil hjelpe til med vanskeligheter, så brytes isen. Dette vil eg si er viktig å huske på.
Har hørt at ferske lærere ofte får de verste klassene. Hvis det blir mitt tilfelle, håper eg at eg har tålmodighet og disiplin nok til å overleve. Noe eg må huske på er å få en oversikt om noen av elevene eg kommer til å ha i framtiden har for eksempel ADHD. En tilstand som eg ikke har mye erfaring om ettersom eg gikk på skoler som merkelig nok ikke hadde noen tilfeller av ADHD. Og hvis de hadde det, la ikke eg merke til det.
Elever med ADHD bør tas hånd om av folk med spesialkompetanse og erfaring med tilfeller. Andre vanskelige elever bør en ha elevsamtaler med og snakke om problemet istedenfor å håpe at det ordner seg selv. Alle klasser i ’moderne tid’ har som regel en elev eller flere som viser problemer.
I slike vanskelige klasser er det noen små huskeregler som kan hjelpe med å gjøre det beste ut av situasjonen.
- Ha blikk for den enkelte eleven som viser tegn til vanskeligheter, men ikke ha favoritter. Det kan skape sjalusi og utstøtting av elever.
- Være ydmyk og ha godt humør men ikke for snill. Det kan føre til at du kanskje ikke blir tatt på alvor eller at elevene utnytter det.
- Ikke forvente for mye av elevene. Ikke alle elever kan følge de samme kravene, noe som er grunnen til at vi har tilpassa opplæring i det hele tatt.
- Ta hensyn til språk, både kroppslig og verbalt, fysisk og psykisk utrustning.
- Ha gjerne en observasjonslogg der en noterer ned spesielle ting som skjer. Dette kan brukes til å hjelpe den enkelte senere.Ha samtaler med elever en føler trenger å snakke om noe, men ikke press. Hvis eleven ikke vil snakke om det, vurder om han bør snakke med en profesjonell.
Når det gjelder de elevgruppene som bør legges merke til og kanskje inkluderes i spesialundervisning, kan deles inn i 3 grupper. Disse 3 beskriver forkjellige funksjonssvikt som kan ha konsekvenser for skolearbeidet.
- Fysisk. Elever i rullestol eller de som har syn- og/eller hørsels problemer.
- Kognitiv. Lese- og skrivevansker, og tilstanden ADHD.
- Kjenslemessig. De elevene som opplever eller har opplevd omsorgsvik.
En erfaring som eg husker fra når eg gikk VK1 Elektro på videregående. En av klassekameratene mine gjorde det ofte dårlig på prøver, opplesing fra bøker gikk sakte og han stoppet selv ved enkle ord og viste dårlige faglige kunnskaper. Det som viste seg til å være tilfelle, var at han hadde veldig dårlig syn. Han hadde ikke sagt noe som helst til verken oss eller læreren. Etter at han ble sendt til øyelegen og fikk seg briller, økte innsatsen hans betraktelig. Dette er første bud med elever som viser lese- og skrivevansker.
torsdag 17. april 2008
Born og nye medier
Nytt år og nye muligheter. Dagens tema var noe som involverer flere og flere etter hvert som den digitale verden blir større og større. Nettvett. Bruk av sunn fornuft mens du er koblet til internett.
Selv har eg tenkt ofte på hvor farlig det kan være for barn når de leker seg på nettet, men aldri har eg fått det så forklarende.
Et veldig godt eksempel viste Ane oss på storskjerm der hun logget seg inn som ”Linn 13”. Dette kallenavnet har eg sett før og kjenner til oppbyggingen. Navn og alder som kallenavn. Helt utrolig og ekstremt skremmende å se at bare etter 15 sekunder, hadde hun fått et sex-tilbud. Hva er det som feiler folk???
Men selv er eg flittig bruker av chatteprogrammet MSN Messenger og har aldri følt meg truet eller følt noen form for ubehag. Eg snakker ofte men venner eg har blitt kjent med via forskjellige internett sider der vi legger ut litteratur og bilder som vi har laget eller fotografier vi selv har tatt. Disse folkene har eg hatt kontakt med i flere år, noen så langt tilbake som 2001.
Men ikke alt på internett er trygt, tydeligvis. Vi gjorde et lite prosjekt med mitt mobilnummer og slo det opp på Gule Sider. Der fikk vi telefonnummer, adresse, navn og faktisk satellittbilde over huset til foreldrene mine og en markert rød linje som viste veien fra Stord til Sauda. Overgripere bruker garantert disse vertøyene for å finne sine ofre.
Og unger på nett er ikke alltid klar over at snille ”Ole 13” som høflig spør etter telefonnummeret og om vi skal møtes, faktisk heter Jonas, er 40 år og har 2 voldtekts dommer over seg. DET kaller eg skremmende.
En ting er sikkert, og det er at etter denne dagen, når eg selv får unger, bør eg holde et våkent øye med hva de surfer på og hvem de snakker med. Best å være føre var.
Selv har eg tenkt ofte på hvor farlig det kan være for barn når de leker seg på nettet, men aldri har eg fått det så forklarende.
Et veldig godt eksempel viste Ane oss på storskjerm der hun logget seg inn som ”Linn 13”. Dette kallenavnet har eg sett før og kjenner til oppbyggingen. Navn og alder som kallenavn. Helt utrolig og ekstremt skremmende å se at bare etter 15 sekunder, hadde hun fått et sex-tilbud. Hva er det som feiler folk???
Men selv er eg flittig bruker av chatteprogrammet MSN Messenger og har aldri følt meg truet eller følt noen form for ubehag. Eg snakker ofte men venner eg har blitt kjent med via forskjellige internett sider der vi legger ut litteratur og bilder som vi har laget eller fotografier vi selv har tatt. Disse folkene har eg hatt kontakt med i flere år, noen så langt tilbake som 2001.
Men ikke alt på internett er trygt, tydeligvis. Vi gjorde et lite prosjekt med mitt mobilnummer og slo det opp på Gule Sider. Der fikk vi telefonnummer, adresse, navn og faktisk satellittbilde over huset til foreldrene mine og en markert rød linje som viste veien fra Stord til Sauda. Overgripere bruker garantert disse vertøyene for å finne sine ofre.
Og unger på nett er ikke alltid klar over at snille ”Ole 13” som høflig spør etter telefonnummeret og om vi skal møtes, faktisk heter Jonas, er 40 år og har 2 voldtekts dommer over seg. DET kaller eg skremmende.
En ting er sikkert, og det er at etter denne dagen, når eg selv får unger, bør eg holde et våkent øye med hva de surfer på og hvem de snakker med. Best å være føre var.
Bildebehandling (Remake)
Bildebehandling
I dag var en meget bra dag for bildebehandling. Fikk prøve oss på Adobe Photoshop.
Photoshop er noe eg har vært borti før et par ganger for egne bilder, men den store forskjellen i dag var at det var på norsk, mens eg er vandt med engelsk.
Men dette er et ufattelig stort program med så mange hemmeligheter at en liten time, selv med en ekspert som underviser, er på langt nær nok til å dekke alle triks en kan gjøre med photoshop.
En annen nedtur er at hvis en skal ha photoshop, kommer prisen lett opp i 1000 kroners klassen. Kjekt å ha, men økonomisk sett er det ikke så lurt.
Det skal være en gratis versjon av photoshop som har basic verktøyene med seg ett eller annet sted på nettet, men så langt har eg ikke funnet mye. Søker sikker feil.
Men eg håper vi får en ny undervisningstime med photoshop senere så vi kanskje kan lære mer.
I dag var en meget bra dag for bildebehandling. Fikk prøve oss på Adobe Photoshop.
Photoshop er noe eg har vært borti før et par ganger for egne bilder, men den store forskjellen i dag var at det var på norsk, mens eg er vandt med engelsk.
Men dette er et ufattelig stort program med så mange hemmeligheter at en liten time, selv med en ekspert som underviser, er på langt nær nok til å dekke alle triks en kan gjøre med photoshop.
En annen nedtur er at hvis en skal ha photoshop, kommer prisen lett opp i 1000 kroners klassen. Kjekt å ha, men økonomisk sett er det ikke så lurt.
Det skal være en gratis versjon av photoshop som har basic verktøyene med seg ett eller annet sted på nettet, men så langt har eg ikke funnet mye. Søker sikker feil.
Men eg håper vi får en ny undervisningstime med photoshop senere så vi kanskje kan lære mer.
Praksis 1 over
Praksisperioden over for første omgang
Første runde med praksis er over for oss alle og eg sitter igjen med en følelse av tomhet.
Selv etter bare to uker med undervisning har det oppstått et bånd mellom studenter og elever. Viser hvor fort det vil gå når vi får våre egne elever i framtiden i arbeidssammenheng og ikke bare skolesammenheng.
Husker ennå hvor trist det var for vår gamle lærerinne som hadde hatt oss fra første til sjette klasse hjemme i Sauda når vi gikk over til ungdomskolen.
Men nok nostalgi. Denne perioden har vært meget lærerik for meg, både når det gjelder min svakhet med å huske navn, frykt for å stå foran en forsamling og organisering av undervisningsplaner.
Det er en god følelse av faktisk å få elevene til å lære det du underviser i. At de følger med, stiller spørsmål som hjelper dem med å forstå bedre det de skal lære. Tror det har noe med tilpasset undervisning å gjøre. Lærte fort at eg må tilpasse bruk av språk og fart i undervisningen som passer til deres nivå. Ta meg god tid, være tålmodig og tenke på at eg gjør dette for elevene. Litt for meg selv også, ettersom dette er praksis og eg var der for å lære.
Det med å sitte og lage lekser og rette dem istedenfor å gjøre det var en stor forandring fra deg dagelige. Har aldri før gjort noe slikt men eg går ut ifra at det er noe eg bare bør bli vandt med. Med erfaring blir nok dette en rutine.
Ser fram til neste gang vi kommer tilbake.
Første runde med praksis er over for oss alle og eg sitter igjen med en følelse av tomhet.
Selv etter bare to uker med undervisning har det oppstått et bånd mellom studenter og elever. Viser hvor fort det vil gå når vi får våre egne elever i framtiden i arbeidssammenheng og ikke bare skolesammenheng.
Husker ennå hvor trist det var for vår gamle lærerinne som hadde hatt oss fra første til sjette klasse hjemme i Sauda når vi gikk over til ungdomskolen.
Men nok nostalgi. Denne perioden har vært meget lærerik for meg, både når det gjelder min svakhet med å huske navn, frykt for å stå foran en forsamling og organisering av undervisningsplaner.
Det er en god følelse av faktisk å få elevene til å lære det du underviser i. At de følger med, stiller spørsmål som hjelper dem med å forstå bedre det de skal lære. Tror det har noe med tilpasset undervisning å gjøre. Lærte fort at eg må tilpasse bruk av språk og fart i undervisningen som passer til deres nivå. Ta meg god tid, være tålmodig og tenke på at eg gjør dette for elevene. Litt for meg selv også, ettersom dette er praksis og eg var der for å lære.
Det med å sitte og lage lekser og rette dem istedenfor å gjøre det var en stor forandring fra deg dagelige. Har aldri før gjort noe slikt men eg går ut ifra at det er noe eg bare bør bli vandt med. Med erfaring blir nok dette en rutine.
Ser fram til neste gang vi kommer tilbake.
Planlegging av undervisning
05.11.07
Planlegging av undervisning
Ja. Så var tiden inne for å teste nervene våre. Planlegging av undervisning for elevene på Langeland.
Det er ikke ofte eg føler meg hjelpeløs i en skolesituasjon, men dette er jaggu nærme. Ikke at det er vanskelig, for det er det jo litt. Men det er den visshet om hva som skjer om dette skulle feile. Nytter ikke å ødelegge første prøvetur med vårt framtidige yrke.
Undervisningen i dag gikk ut på å vise oss hvordan en skal planlegge undervisningen. Barndomstroen eg hadde med at læreren visste alt til å begynne med og bare lot ting komme og gå, viser seg til å være langt fra sannheten. Denne typen planlegging har eg ikke sett maken til siden eg var i militæret.
Det som var helt nytt for meg var uten tvil bruken av diamantskjema. Har sett dette noen få ganger før men har ikke helt forstått hvordan den skulle brukes.
Men diamantskjemaet som Langeland bruker er mye enklere og oversiktlig enn det som vi fikk av HSH. Håper vi får bruke denne og kanskje HSH gjør det samme.
Det viktigste å tenke på for meg er å holde hodet kaldt, selv under press. Tenke at eg skal ikke annet enn å undervise til unger i 10års alderen. Burde egentlig ikke være så vanskelig. Vi fikk også vite den kjekke MAKVISE regelen. Noe eg først trodde skulle være en ukjent vise av Øystein Sunde.
MAKVISE står for:
Motivere
Aktivisere
Konkretisere
Variere
Individualisere
Samarbeide
Evaluere
Satser på at dette går bra.
Planlegging av undervisning
Ja. Så var tiden inne for å teste nervene våre. Planlegging av undervisning for elevene på Langeland.
Det er ikke ofte eg føler meg hjelpeløs i en skolesituasjon, men dette er jaggu nærme. Ikke at det er vanskelig, for det er det jo litt. Men det er den visshet om hva som skjer om dette skulle feile. Nytter ikke å ødelegge første prøvetur med vårt framtidige yrke.
Undervisningen i dag gikk ut på å vise oss hvordan en skal planlegge undervisningen. Barndomstroen eg hadde med at læreren visste alt til å begynne med og bare lot ting komme og gå, viser seg til å være langt fra sannheten. Denne typen planlegging har eg ikke sett maken til siden eg var i militæret.
Det som var helt nytt for meg var uten tvil bruken av diamantskjema. Har sett dette noen få ganger før men har ikke helt forstått hvordan den skulle brukes.
Men diamantskjemaet som Langeland bruker er mye enklere og oversiktlig enn det som vi fikk av HSH. Håper vi får bruke denne og kanskje HSH gjør det samme.
Det viktigste å tenke på for meg er å holde hodet kaldt, selv under press. Tenke at eg skal ikke annet enn å undervise til unger i 10års alderen. Burde egentlig ikke være så vanskelig. Vi fikk også vite den kjekke MAKVISE regelen. Noe eg først trodde skulle være en ukjent vise av Øystein Sunde.
MAKVISE står for:
Motivere
Aktivisere
Konkretisere
Variere
Individualisere
Samarbeide
Evaluere
Satser på at dette går bra.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
