lørdag 26. april 2008

Spesialpedagogikk

Dette emnet er noe av det mer vanskelige, men samtidig viktigste me har vært borti så langt. Spesialpedagogikk og tilpassa opplæring er ikke akkurat noe som en kan lese seg til eller lære om i undervisninga. Forelesninger med folk som har erfaring og dine egne erfaringer er det beste hjelpemidlet i slike sammenhenger.

Filmen me såg i dag var noe skummel med tanke på hva som venter oss i arbeidslivet. Den handlet om en svensk lærer som hadde sitt første år i arbeidslivet. Var ikke akkurat en enkel klasse stakkaren hadde fått. Vanskelige elever, lite samarbeidsvillige og noen frekke i kjeften. No offence hvis noen av elevene i filmen leser dette. Men han klarte seg bra til slutt, etter mange harde utfordringer og høyrøstede kommentarer fra elevene. Når elevene endelig forstår at læreren vil bare deres eget beste og gjerne vil hjelpe til med vanskeligheter, så brytes isen. Dette vil eg si er viktig å huske på.

Har hørt at ferske lærere ofte får de verste klassene. Hvis det blir mitt tilfelle, håper eg at eg har tålmodighet og disiplin nok til å overleve. Noe eg må huske på er å få en oversikt om noen av elevene eg kommer til å ha i framtiden har for eksempel ADHD. En tilstand som eg ikke har mye erfaring om ettersom eg gikk på skoler som merkelig nok ikke hadde noen tilfeller av ADHD. Og hvis de hadde det, la ikke eg merke til det.
Elever med ADHD bør tas hånd om av folk med spesialkompetanse og erfaring med tilfeller. Andre vanskelige elever bør en ha elevsamtaler med og snakke om problemet istedenfor å håpe at det ordner seg selv. Alle klasser i ’moderne tid’ har som regel en elev eller flere som viser problemer.
I slike vanskelige klasser er det noen små huskeregler som kan hjelpe med å gjøre det beste ut av situasjonen.

- Ha blikk for den enkelte eleven som viser tegn til vanskeligheter, men ikke ha favoritter. Det kan skape sjalusi og utstøtting av elever.

- Være ydmyk og ha godt humør men ikke for snill. Det kan føre til at du kanskje ikke blir tatt på alvor eller at elevene utnytter det.

- Ikke forvente for mye av elevene. Ikke alle elever kan følge de samme kravene, noe som er grunnen til at vi har tilpassa opplæring i det hele tatt.

- Ta hensyn til språk, både kroppslig og verbalt, fysisk og psykisk utrustning.

- Ha gjerne en observasjonslogg der en noterer ned spesielle ting som skjer. Dette kan brukes til å hjelpe den enkelte senere.Ha samtaler med elever en føler trenger å snakke om noe, men ikke press. Hvis eleven ikke vil snakke om det, vurder om han bør snakke med en profesjonell.

Når det gjelder de elevgruppene som bør legges merke til og kanskje inkluderes i spesialundervisning, kan deles inn i 3 grupper. Disse 3 beskriver forkjellige funksjonssvikt som kan ha konsekvenser for skolearbeidet.

- Fysisk. Elever i rullestol eller de som har syn- og/eller hørsels problemer.
- Kognitiv. Lese- og skrivevansker, og tilstanden ADHD.
- Kjenslemessig. De elevene som opplever eller har opplevd omsorgsvik.

En erfaring som eg husker fra når eg gikk VK1 Elektro på videregående. En av klassekameratene mine gjorde det ofte dårlig på prøver, opplesing fra bøker gikk sakte og han stoppet selv ved enkle ord og viste dårlige faglige kunnskaper. Det som viste seg til å være tilfelle, var at han hadde veldig dårlig syn. Han hadde ikke sagt noe som helst til verken oss eller læreren. Etter at han ble sendt til øyelegen og fikk seg briller, økte innsatsen hans betraktelig. Dette er første bud med elever som viser lese- og skrivevansker.

Ingen kommentarer: